Nittedal deltok i finalen sammen med kommunene Arendal, Brønnøy, Hadsel og Trondheim.

Per Arne Horne, direktør i DiBK introduserte finalistene og vinnerne, og det var flere kommuner som på enkelte områder skåret meget høyt. Men totalt sett var det Nittedal som pekte seg ut som en klar vinner. Denne kommunen tok samme pris i 2016, så det gode arbeidet har fortsatt.

Finalistene var de som scoret høyest i en nasjonal kartlegging der 79 kommuner deltok.

Følgende ti områder skal dokumenteres:

1)          Politiske vedtak om mål/retningslinjer for eiendomsforvaltning?

2)          Er rapporteringen om bygningenes tilstand på en lettfattelig form for de folkevalgte?

3)          Er det etablert rutiner eller systemer for å fange opp klager og ønsker fra brukerne?

4)          Gjennomføres det regelmessige brukerundersøkelser om hvordan byggene oppleves?

5)          Er det inngått avtaler som fordeler ansvar og oppgaver mellom eiendom og brukerne?

6)          Har eiendomsforvaltningen oversikt over vedlikeholdsbehovet på byggene?

7)          Blir driftspersonalet involvert i planleggingen av nybygg/oppgradering?

8)          Er livsløpskostnadene styrende når kommunen bygger nytt?

9)          Gjennomfører kommunen risikovurderinger og kartlegging av risiko?

10)        Samarbeider bruker og forvalter i internkontrollen?

Innsendt dokumentasjon er gjennomgått og vurdert av juryen som har gitt 1-4 poeng for hvert forhold for hver kommune. Nittedal scorer høyt på alle poster og får totalt flest poeng. Dokumentasjonen som er sendt inn er solid og overbevisende.

Juryen har bestått av:

•           Per Arne Horne direktør DiBK,

•           Lillian Leknes, lege og spesialist i arbeidsmedisin, Miljø og Helse, Helsedirektoratet,

•           Ivar Fagernes. Sjefsingeniør i Direktoratet for Arbeidstilsynet

•           Geir Grønsholt Fagsjef KLP Skadeforsikring.

Sekretærer for juyen har vært Lene Kristin Hollsæter og Fredrik Horjen fra NKF.

Hensikten med prisen og kartleggingen er å sette fokus på forholdene i norske kommuner og arbeidet fremover innen eiendomsforvaltning. Dessuten er hensikten å øke bevisstgjøring av god praksis i eiendomsforvaltningen og hvilke gevinster dette gir.

Undersøkelsen i forkant av konkurransen, er besvart av 79 kommuner og gir visse generelle indikasjoner på «rikets tilstand». Den inneholder spørsmål innen følgende fire deltema fastsatt av arbeidsgruppe/juryen:

1) Samspillet med rådmannen og de folkevalgte eierne

2) Samspillet med byggets brukere

3) Vedlikehold/Oppgradering/Nybygg

4) Internkontroll

Juryens vurdering er at god kommunal eiendomsforvaltning skapes i et samspill mellom de som bruker byggene, de som tar vare på byggene og de folkevalgte som eier på vegne av innbyggerne og vedtar kommunens budsjett. God dialog gir mer oppmerksomhet og bedre bygg for brukerne, eierne og eiendomsforvalterne.